The Electrics - Live at Glenn Miller Café

Tor Hammerö, Side 2

Den tyske trompeteren Axel Dörner, som også spiller den sjeldent brukte sleidetrompeten, den Danmarks-bosatte svenske tenorsaksofonisten, klarinettisten og bassklarinettisten Sture Ericson, vår egen superbassist i de friere luftlag, Ingebrigt Håker Flaten og den svenske trommeslageren Raymond Strid, utgjør The Electrics. Vårt første møte med de fire var på "Chain of Accidents"innspilt på Copenhagen JazzHouse i 2000.

Dette er et band som ikke øver – sammen. De forsøkte én gang, men endte opp med å hygge seg med Strids hjemmelagede øl og deler av hans platesamling! De fire mente i ettertid at det var bedre enn hvilken som helst øvelse. Sjøl om musikken er fullstendig akustisk, så opplevde Dörner den som "elektrisk" og dermed var ikke veien lang til bandnavnet: The Electrics.

Her møter vi bandet igjen i nok en livesetting, på den lille klubben Glenn Miller Café i Stockholm to oktoberdager i 2005. Som ved det forrige møtet er både musikken og stemningen – akkurat – elektrisk.

Dette er så spontan musikk som vel tenkelig. Dörner er mannen som på Kongsberg for noen få år siden framførte musikk for trompet og to rånebiler – da skjønner vi hvor vi er på vei. Her setter han Sture Ericson, som er nytt bekjentskap for meg, stevne og denne svensk-dansken er en musikant med et høyst personlig uttrykk. Han får lyder og stemninger ut av instrumentene sine som få om noen andre og med Håker Flaten og frijazzveteran Strid i ryggen, bærer det ut i så åpne landskap at Ulf Lundell garantert ikke har drømt om dem.

Det er en energi, vilje, homogenitet og kompromissløshet i uttrykket til The Electrics som gjør kollektivet til et viktig band. Her er det absolutt ingen grenser og vi som lyttere får muligheten til å utvide horisonten vår betraktelig.